Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn
Rettslære 1 Rettslære 2

TEST DEG SELV side 270

  1. Hvilke vilkår må oppfylles for at en diskriminerende ytring skal være straffbar etter straffeloven § 185?

    Den straffbare handlingen beskrives som å true eller forhåne eller ytre seg på en måte som fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt på de grunnlag som nevnes i a‒d. Bestemmelsen er derfor et inngrep i ytringsfriheten, som er beskyttet av Grunnloven § 100.

    Paragrafen er komplisert. Det er ikke lett å fastlegge hvor grensen går mellom lovlige ytringer og de som rammes av § 185. Mange ord og uttrykk krever tolking, og det er til syvende og sist Høyesterett som må trekke opp grensene. Det bør være stort rom for religions- eller livssynskritikk.

    Straffeloven § 185 skal blant annet tolkes i lys av at Norge har forpliktet seg gjennom en FN-konvensjon av 1964 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. I henhold til konvensjonens artikkel 4 har Norge forpliktet seg til å «erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat …». Rasediskriminerende ytringer har derfor en lav terskel for straffansvar. Rettspraksis viser at negative ytringer om mørkhudede, samer og andre minoriteter nokså lett kan føre til straffansvar. Høyesterett markerte dette i 1997 der alle dommerne kom sammen (plenumsdom) og slo fast at spredning av partiprogrammet til Hvit Valgallianse og utsagn om tvangssterilisering og tvangsabort for mørkhudede var straffbart (RT-1997-1621 Hvit Valgallianse).

    Ytringen må være satt fram offentlig og i nærvær av andre. Dette kravet følger av § 185(1) første og tredje punktum. Ytringer som ingen har hørt eller lest, rammes ikke av bestemmelsen, selv om de er framsatt på offentlig sted.

    Tre høyesterettsdommer fra 2020 har kastet lys over hvor grensene går:

    • HR-2020-185-A avsagt 29.1.2020 ‒ Muslimhetsdommen
    • HR-2020-184-A avsagt 29.1.2020 ‒ Kakerlakkdommen
    • HR-2020-2133-A avsagt 5.11.2020 ‒ Gatekjøkkendommen


  2. Hva skal til for å gjøre en diskriminerende handling straffbar etter straffeloven § 186?

    Den som driver med salg av varer eller tjenester, kan straffes hvis han eller hun forskjellsbehandler på de grunnlagene som er nevnt i straffeloven § 186.

    Den som eventuelt skal straffes, må drive ervervsmessig eller liknende virksomhet, for eksempel en butikk, utleie av campingplass osv. Privatpersoner rammes ikke.

    Den straffbare handlingen er å nekte noen en vare eller tjeneste, for eksempel en frisør som nekter å klippe håret til noen. Se for eksempel HR-2017-534-U ‒ Hijabdommen.